Jeg føler jeg har fått gjort veldig masse i dag. De siste dagene som jeg sa i forrige innlegg, så har jeg gjort en del forberedelser. Jeg ser at det å få i orden kamerautstyr og det utstyret man trenger for å drive med journalistikk, er nå i mål.

Tenker at det skal bli ganske deilig å få møte nye mennesker og se hva fremtiden har å by på. Selv om det har vært et kjedelig høstvær, så har jeg også fått sett gjennom utstyr og en del ting som skal klargjøres. Jeg bare tenker over hvor godt vi har det. Vi kan gå inn og holde varmen når uværet braker løs utenfor døren.

Men tilbake til et innlegg jeg kom over. Vi ser ofte på nyhetene hvordan verden fungerer, og hva vi som mennesker kunne gjort det bedre. Her om dagen kom jeg over en nettside som tilhører FN Sambandet. Her handlet det om fattigdom og hva vi nordmenn kan gjøre for at andre skal ha det bedre. Det handler om å gi livsviktige ressurser til de som har et stort behov.

Igår leverte jeg en rekke sekker som skulle til Ukraina. Å samle inn klær til fattige folk i Ukraina er svært viktig, og det gjelder også til andre land som opplever en økning i fattigdom.

For en stund tilbake fortalte mamma at hun hadde vært i Romania før hun hentet oss. I bagasjen hadde hun en rekke bamser som skulle til barna som var på barnehjem.

Man trenger ikke å gjøre så stort ut av det for å spre glede. Det skal veldig lite til, og vi nordmenn er ganske flinke til å se hverandre og problemene for å finne en løsning på selve problemet.

Jeg husket da jeg var liten så sa pappa alltid til oss da vi slåss om lekene; «Det er ikke rart at det er krig i verden». Og ja, jeg ser ikke det er noe feil å bruke den setningen når man har det så godt. Tak over hodet, godt og varm og vi kan spise oss mette. Hva har vi å klage? Nei, vi har det så godt, men uansett er vi nordmenn flinke med å være gavmild, og det må vi fortsette å være.

Lik gjerne min Facebook-side her

Det er utrolig artig å kunne vandre i den vakre bygda når naturen viser sine beste sider. Naturen lyser opp og man får en indre ro når man sparer langs elven mens bladene i ulike farger faller ned fra trærne. I dag måtte jeg bare ta en tur ut når jeg så på bladene.

Man kan si det slik som det er; Høsten er en av de fineste årstidene når man ser hvor egentlig vakker natur vi har. Fargene gjenspeiler seg langs veien jeg går, og det er ikke en dag jeg ikke unngår å gå på tur når fineværet er på topp.

Jeg husket spesielt da jeg var liten. Da gikk vi ofte på tur og vi fikk et nært forhold til naturen. Høsten og sommeren er det jeg liker aller best, men når det kommer til farger må jeg nesten si at det er høsten som gir de beste sidene.

Lik gjerne min Facebook-side her

I den siste tiden har det vært en helt avslappende uke, men de to siste dagene har det vært litt forberedelser til hvordan jeg kan få en litt mer rutinert fremtid. Med litt forbereding tror jeg faktisk kan si meg nok så klar til å komme tilbake til journalistikken.

Heldigvis blir det ikke noe journalistikk for min egen del, men planer om å jobbe med journalistikken i fremtiden har jeg ikke gitt opp. Jeg tenker alltid at det er kjekkere å holde meg inne nå som høstværet herjer utenfor stuedøren. I dag måtte jeg rett og slett prioritere dagen til å få ordnet med en del utstyr til kamera, slik at jeg har alt i boks når arbeidsrutinene kommer.

Selvsagt, jeg gleder meg til å leve et normalt liv. Dette året har vært litt spesielt nå som koronapandemien har tatt over hverdagen for mange. Spaltene i avisen skal fylles opp med skremsel og propaganda over hvor mange smittetilfeller det er i Norge. Skremmende, men det er dessverre synd at vi må kanskje innse at pandemien er kommet for å bli.

Lik gjerne min Facebook-side her

Jeg husket første gang jeg var i Polen. Språket var så vakker, og i ettertid skjønte jeg at det å lære seg det polske språket var en utfordring. Jeg var utrolig takknemlig for å få tilbud om å lære seg språket, og det skulle vise seg i senere tid at det var vanskeligere enn det jeg hadde sett for meg.

Jeg har også prøvd å lære meg italiensk, og jeg må si at språket var lettere å lære. Og for mange er nok spansk det letteste å lære, men husk at alle språk er vanskelige å lære. Det handler bare å prøve seg frem.

Noen sier at det er utrolig vanskelig og man lærer ikke det. Det er kun de som er gode i uttalelser og hører godt hvordan språket skal uttales. Det er helt feil. Hvem som helst kan lære seg språket så lenge de går inn for det. Nettstedet Babbel er en av de som er gratis. Her kan man velge seg et språk man ønsker å lære.

På Google Play har du et hav over ulike apper som du kan lære språk. Men her er det viktig at du ikke blir lurt. Fordi det er mange språkapper du ikke kan stole på, og inneholde feilinformasjon om det språket man har lyst til å lære. Det har jeg opplevd flere ganger, og det beste er å ha en betalt time over Skype eller Zoom med personer som har autentisk sertifikat eller har språket som morsmål.

Heldigvis har norske skoler blitt flinkere med å ansatte folk som har språk som morsmål, men fortsatt ser jeg at skolene har en vei å gå. Dessverre tenker jeg at det ikke er rart at mange nordmenn ikke er flink i engelsk-uttalelsen som de ellers burde vært (det er jo inkludert meg).

I kveld kom jeg over en side Learning Greek hvor man kunne lære seg gresk. Jeg elsker å lære språk, men jeg kommer nok ikke til å bruke tid til å lære det språket med det første.

Men jeg håper de som virkelig vil lære seg gresk kan gjøre det ved å klikke seg inn på siden. Her kan man få språkleksjoner to ganger pr. uke over Skype. Du vil i senere tid oppleve en stor forandring av det å snakke språket.

Etter mange år har jeg mistet mye av det polske språket. Jeg erfarte det i ettertid at man bør bo i det landet for å lære seg det språket man har lyst til å lære, eller ha en som snakker språket hjemme. Det handler om å opprettholde språket.

For det har nemlig seg slik, at hvis man har lyst til å opprettholde et språk så må man stimulere språket hver dag. Og det kan skje ved at du ser på Film, TV, leser i avis eller i en bok på det språket man ønsker å lære seg.

Husk! Hvem som helst kan lære seg språk. Det handler bare å gå inn for det og ha interessen for språket. Man trenger ikke å være språkprofessor for å lære seg et språk.

Tips til hvordan man lærer språk enklere og raskere: 

1. Lag en ordliste over de viktigste ordene. Jo mer ord du lærer, jo lettere er det å lage en setning i senere tid.
2. Lær hvordan du bøyer de ordene som du skal lære.
3. Bruk Youtube og andre plattform. Søk etter det språket du ønsker å lære. Der er det mange gode leksjoner som er kort og konsis. Det gjør man til å forstå språket raskere, også er det jo først og frem gratis.
4. Har du en venn som kan språket, så er det jo ingenting som er bedre.

Lik gjerne min Facebook-side her

I den siste tiden har vi fått med oss at det er en økning i antall koronasmitte i Norge. Jeg synes det er veldig trist at vi nå får en ny periode med sterk økning, men denne gangen er antall smitte pr. døgn mye mer enn den vi opplevde før sommeren.

Vi har alle i dag fått med oss at det er iverksatt nye tiltak fra og med natt til onsdag 28.oktober. For meg er dette litt skummelt, og jeg vil nødig se Norge nedstengt igjen. Siden februar i år har jeg vært mye alene, og det gjør ekstra sårbart for meg nå som jeg er alene. Spesielt når vi har en begrenset frihet som følge av smitten.

Det som er det viktigste nå; er at vi står sammen og følge retningslinjene fra norske myndigheter. Det er viktig at vi unngår å få en jul der alt er begrenset og må stenges ned fordi smittetallene økte. Det er også viktig at vi støtter lokale virksomheter nå som vi har muligheten til det.

Jeg mener at det å stå sammen mot en ny smittetrend (som vi allerede har sett) er svært viktig. Og ja, det er svært krevende å forholde seg til restriksjoner, men vær så snill og gjør som myndighetene selv sier.

Vi blir alle frustrerte og sinte dersom det blir strengere restriksjoner, og ja; Vi blir også frustrerte og sinte fordi vår frihet til å gå på fester og drikke sammen med venner går i vasken.

Jeg tenker ofte; Er det virkelig så viktig å feste med venner nå som vi er i en vanskelig tid? Nei, jeg tror ikke det er en dommedag, selv om mange ungdommer og voksne kan oppleve det slik.

Nå er det så viktig at vi står sammen slik at vi ikke sliter ut helsepersonellet i Norge. Vi kan ikke ha en ny nedstenging av landet. Vi kan ikke ha flere smittetilfeller med døden til følge. Jeg ber dere alle som leser dette om å tenke godt gjennom. Tenk heller;

• Jeg kan gå ut å feste når dette er over.
• Jeg kan heller feire min bursdag når dette er over.
• Jeg kan reise til utlandet når dette er over.
• Jeg skal klare å forholde meg til restriksjoner til dette er over.

Og ja. Noen sier at dette ikke går over, men det er ingen av oss som vet om koronaviruset er kommet for å bli eller ikke. Nå er det så viktig at vi står sammen og sørge for at vi unngår å se at flere lider i Norge. Jeg synes forferdelig synd på de som har gått konkurs og mistet alt det de eide. Dessverre får vi neppe høre så mye om de som har mistet alt, både hjem, jobb osv.

Vi nordmenn kommer til å klare dette og vi har som mål at vi skal klare det. 🙂 Det tar tid, men ha tålmodighet og troen på at en dag vil vi komme sterkt tilbake der vi var før 2020. Og hvis du synes at jeg er litt egoistisk, så kan det godt skyldes fordi jeg sitter mye alene hjemme og går ikke ut uten det er behov for det (som bl.a sykehus, kjøpe mat, tannlege osv). Fordi jeg er redd for at jeg skal bidra med nedstengningen av landet!

Vi skal sammen klare dette!

Lik gjerne min Facebook-side her

Etter å ha fått et lass med gamle klær har jeg tatt meg tiden til å sortere klær som skal sendes til Ukraina neste helg. Det var mye klær som jeg måtte få sortert og man innser at man har det for godt i dette landet. Endelig har jeg fått gjort to sekker klart som skal til Ukraina, men det gjenstår en del arbeid. Heldigvis er det fint at vi har en søndag man kan bruke slike ting til.

Det som er så fantastisk er at vi kan få ta del i arbeidet ved å samle inn klær til de fattige. Det er organisasjonen Open Heart som står bak innsamlingen av klær. En organisasjon som reiser over hele Norge for å samle inn klær. Det er Halvard Hasseløy som står bak innsamlingen. Utrolig viktig og flott konsept for de som trenger det aller mest.

Selvsagt er det mye fine klær som blir levert, men det er mye bedre å bidra i arbeidet enn å kaste klær. Her kan du se en video rundt arbeidet.

Lik gjerne min Facebook-side her

Det er sjelden jeg skriver om personer, men det er en person som har gjort et sterkt inntrykk på meg som journalist. Som journalist har jeg erfart at man alltid skal være nøytral og ikke favorisere personer. Dette handler ikke om å nøytralisere eller å favorisere en person. Dette handler om en person som har gjort inntrykk på meg som journalist.

Celestina Andreassen er kanskje den deltakeren i Miss Norway som skiller seg mest ut. Og når jeg mener at hun skiller seg ut, så mener jeg at hun er den deltakeren som jeg sent vil glemme.

En dag gjør jeg en avtale med Celestina om å ringe til henne i forbindelse med et intervju. Jeg skal lage en artikkel om Celestina som er deltaker i missekonkurransen Miss Norway. Det blir et portrettintervju som er preget med et liv med MS.

MS (Multippel sklerose) er en nevrologisk sykdom som rammer sentralnervesystemet, som hjerne og ryggmarg. Sykdommen kan variere betydelig fra person til person. Det finnes en rekke behandlinger som kan bremse sykdommen., ifølge nettstedet helsenorge.no. Med andre ord; Det er en kronisk sykdom.

Det som gjør et sterkt inntrykk, er at Celestina velger å gå den veien som Miss Norway-deltaker. Hun velger å la de gode opplevelsene og minnene gå foran det som er negativt.

Jeg kjenner ikke Celestina, men jeg husket jeg snakket med henne på telefonen i forbindelse med et portrettintervju. Artikkelen fikk tittelen; MS-rammede Celestina (23) vil nå toppen, og har siden den gang blitt lest av over 150.000.

I ettertid har hun fått mye oppmerksomhet, hvor hun blant annet fikk plass i Se & Hør, Nettavisen, Akershus Amtstidende, og flere andre medier. Selvsagt, men jeg unner henne. Jeg unner hennes ståpå-viljen og den energien hun har.

Og tittelen er noe jeg aldri har angret, fordi Celestina har nemlig nådd toppen. Hennes sykdom har gjort mange bevisste på èn ting: Man vet aldri hvordan personer har det, og vi vet aldri hvilke sykdommer eller hva som gjør at de skiller seg ut. Celestina er et eksempel på dette selv om jeg kan forstå hennes innlegg om fordommer og uvitenhet.

Gjennom tidligere telefonsamtaler og artikler har jeg blitt litt kjent med henne. Og jeg husket den første gangen da jeg snakket med henne. Da fortalte Celestina selv at hun hadde sykdommen, og da kan jeg huske at det gjorde et stort inntrykk på meg. Det ble stille en stund i telefonen, og hun spurte om jeg var fortsatt tilstede. Ja, jeg var tilstede, men jeg måtte ha en liten pustepause før jeg startet igjen.

Det som gjør Celestina til en unik person, er at hun motbeviser folk som har fordommer og uvitenhet om hennes sykdom. Hun står opp raket rygg og beviser folk at hun skal klare dette, uansett om enkelte av dagene kan være en dal og dagbane slik jeg har skjønt det.

Ikke vet jeg hvor hun henter den positive energien, men det er det som skiller henne ut fra de andre deltakerne. Og det er det som gjør at hun har nådd toppen på en annen måte.

Takk Celestina for at du åpner opp!

(Celestina har godkjent innlegget før publisering)

Lik gjerne min Facebook-side her

Dette året har vært veldig spesielt. Planen min var å reise ned til broderen i Mandal, men nå som koronapandemien har svekket en del av mine fremtidige planer, så håper jeg at 2021 blir et bedre år. 😀

Jeg savner virkelig Mandal, og det er et nydelig feriested. Spesielt på sommeren. Mandal er en av de fineste kommunene i Norge, og plassen er en paradis når det er sol og varme. Sørlandet har en vakker kultur og struktur i bygningene. Jeg bare elsker det. Og man få jo så lyst til å komme tilbake.

Men tilbake til overskriften; Visste du at Mandal er også kjent for å være et feriested for mange kjendiser? Altså vi snakker om den norske versjonen av Beverly Hills. Per Inge Torkelsen (komiker) er blant de som har hytta der.  Så om du vil møte mange kjendiser der, så reis til Mandal da vel. 🙂

Åja, ja du lurer vel på hvorfor det kom røyk fra treet? Jo, jeg tok å smugrøyket, men broren min klarte jo selvsagt å få dette på bilde. Men heldigvis er det nå sjelden jeg tar å skjule meg selv bak et tre hvis du lurte på da.

Det er forferdelig å høre at en historielærer ved en fransk skole ble halshugget, fordi han gjorde jobben sin. Han gjorde jobben sin ved å undervise elevene sine. Jeg leste i Stavanger Aftenbladet, som er sitert fra AFP at fire elever ved skolen skal ha hjulpet vedkommende å gjennomført ugjerningen.

Vi må fortsatt stå sammen for å bevare ytringsfriheten. Vold og terror er ikke løsningen.

I den siste tiden har vi fulgt nyheten som har rystet hele verden. Det var ikke lenge siden vi snakket så mye terrorangrepene mot satireavisen Charlie Hebdo 7.januar 2015. Hendelsene skal ha skjedd i Paris i Frankrike.

Bare fem dager etter, 12.januar 2015 ble Sveiobladet etablert, og målet var å gjøre folk bevisste på at avisen skulle styrke ytringsfriheten. Avisen ble etterhvert et talerør, men etter å ha jobbet som journalist valgte jeg å legge ned.

Jeg mener vi må fortsette kampen mot terrorismen. Og det kan vi gjøre ved å vise folk at vi står sammen for ytringsfriheten. Og hvis enkelte ikke liker ytringsfriheten så må de nok finne noe annet å gjøre. Vold og terrorisme har aldri, og vil aldri bli en løsning på å få slutt på ytringsfriheten.

Ytringsfriheten vil aldri forsvinne, uansett hvor mye tid og arbeid du legger i det.

Ja, det er helt sant. Folk sier at det skal gå bra. Barnehager og skoler har hengt opp plakater der det står at alt blir bra. Og hvis de har hengt det opp plakater og folk forteller hverandre at det skal gå bra. Javel, da må jo alt bli bra?

Selvfølgelig kan vi kan ikke være pessimister når vi snakker om en situasjon som Norge og verden er i akkurat nå.

Jeg føler vel at det tar lang tid og at man blir litt utslitt av all snakket om Covid-19. For meg er Covid-19 utdatert. Kanskje vi kan snakke mer om Covid-20, 21, 22 osv? Og jeg håper selvsagt ikke at jeg har forårsaket «situasjonen» verre når jeg skriver det på den måten, men jeg er bare litt urolig.

Urolig for fremtiden med vaksine, helsen og hvordan vi mennesker skal kunne tilpasse oss i samfunnet. Og kommer vi tilbake tilbake der vi var?

Lik meg gjerne på Facebook!

Jeg vet at det er viktig at vi må stå sammen og motivere hverandre at en dag skal vi kunne ta i hånda, klemme hverandre, besøke hverandre (selv om mange gjør det uansett), reise til utenlandet og gjøre de normale tingene.

Jeg vet også at det skal gå så mye bedre når vi får en vaksine, men av og til så føler jeg at denne vaksinen skal bli enda verre enn da influensavaksinen kom ut for noen år siden. Altså jeg snakker om den vaksinen som kom ut i forbindelse med fugleinfluensa. Da mange ble syke. Til og med en ny studie viste at det førte til økt risiko for narkolepsi.

Selvfølgelig skal jeg ikke være negativ, og jeg skal heller ikke være forventningsfull eller positiv til noe. Det eneste jeg skal håpe, er at alt blir bra. Og det er vel kanskje det viktigste?

Alt blir bra!