Endelig kan julefreden senke inn

Endelig kan julefreden senke inn, og klargjøring med gaver og rydding er nå endelig gjort. Jeg gleder meg virkelig når julen er ferdig og kan se frem til sommeren. De beste årstidene er så klart sommer. Ingen tvil.

For meg blir ikke julen noe spesielt, og det er jeg veldig glad for. Det er det samme gamle som jeg har opplevd hvert år siden tvillingbroren min flyttet til Mandal. Denne tiden har jeg jobbet med planlegging av ny film, og føler meg veldig fornøyd med det arbeidet jeg har gjort til nå.

Den siste tiden har jeg også brukt en del tid på å være i lag med eldre folk som er alene. Ensomheten kan ta knekken for enkelte, mens andre er vane med det. Spre juleglede og være tilstede når man sårt trenger det er det viktigste.

Ønsker alle en fin jul!

Lik gjerne min Facebook-side her

 

Snøen som aldri kom

Før i tiden kunne man nesten oppleve snøen en måned i forveien, og den kunne ligge til over nyttår. Nå som det er juletider, så er det jo ganske spesielt at vi ikke ser noe tegn til snøen. Klimaet har virkelig forandre seg, og man kan nesten tro at snøen vil aldri komme tilbake slik den var.

Dette bilde ble tatt for åtte år siden ved veien innover til Nappen, der mor mi kommer fra. Husket ofte jeg sto ganske tidlig opp for å gå den 2 km lange veien opp til bussholdeplassen, for så å gå til jobb. Husket så godt at snøen la seg på greinene at det ble en tunnel over veien. Snøen har alltid vært en kjennskapsmoment når juletiden kommer til Norge. Vi forbinder snø med juletid, men nå må vi kanskje begynne å forbinde nedbørsmengder og kald vind med jul. Eller?

Snøen som aldri kom, og vil kanskje aldri komme nå som klimautviklingen fortsetter.

Lik gjerne min Facebook-side her

 

Ikke drikk alkohol foran barna i jula

Vi har hørt det år etter år at det er mange barn som opplever at foreldrene drikker foran barna sine i julehøytiden. Nå som det er en tid hvor flere av foreldrene må være hjemme på grunn av hjemmekontor, vil problemstillingen av det å drikke foran barna være et økende problem under årets juletid. Det forteller barne-ekspert og professor, Stein Erik Ulvund i en video.

Dette er en problemstilling vi kjenner til, og vil være et problem som vil gjenta seg år etter år. Derfor er det viktig at vi snakker om problemet ofte for at voksne skal forstå at barn trenger trygge foreldre som skaper en flott jul. Vi har hørt mange historier fra voksne som forteller hvordan det var å vokse opp med foreldre som hadde rusproblem.

Av-og-til er en organisasjon som jobber for et godt alkovett i situasjoner der alkohol utgjør en risiko eller kan være ulemper for andre. Du kan besøke nettsiden her.

Barn har ulike opplevelser av foreldrenes drikking i jula, og det kommer an på hva slags erfaringer de har fra før.

Fakta (kilde: avogtil.no):

  • Når man drikker alkohol kan det faktisk være vanskelig for voksne å oppdage når det går fra trivelig til ubehagelig for barna.
  • En undersøkelse Av-og-til har gjort blant barn og unge viser at ett av fem barn har synes det ble «ekkelt» fordi de voksne drakk. Like mange har ønsket at foreldrene drakk mindre øl, vin eller brennevin.
  • Når barna blir spurt hvor mye alkohol de synes foreldre kan drikke sammen med barn, svarer de fleste null, ett eller to glass. Svært få barn synes det er greit at foreldrene drikker mer enn tre glass, viser undersøkelser fra Av-og-til.
  • Barn vil at voksne skal være voksne, at de skal lytte og oppføre seg slik de pleier å gjøre.
  • Barn blir ekstra sårbare for endringer hos foreldrene når de er borte fra sine trygge rammer. Det kan for eksempel være i et juleselskap eller på ferie et fremmed sted.

Det er kjempe viktig at foreldre skaper trygge og gode opplevelser for barn. Det handler om å være gode rollemodeller for barn.

Hvordan vil du som mor eller far bli husket? Tenk litt over det. 

Husk! Barn glemmer aldri og vil huske dette i senere livet.

Lik gjerne min Facebook-side her

 

– Grip mulighetene!

For en del år siden fortalte en kvinne i midten av 40-årene at hun ikke ønsket å ende opp på eldrehjem hvis hun ble eldre. Det kunne jeg forsåvidt forstå. Til og med de ansatte ved eldrehjem sier det samme.

Men nå skal ikke jeg stigmatisere den lokale helsesektoren vi har rundt omkring i kommunene. De gjør en kjempe fin jobb, men synd at systemet presser på mange av de ansatte, noe som går utover brukerne ved eldrehjemmet.

Kvinnen fortalte om hennes mor, og hennes fortid. Hva hun jobbet med og hvor lenge hun var oppe på kveldene før hun la seg etter en dags arbeid som husmor. Spesielt i juletider.

Det var normalt at hennes tidligere generasjoner til denne kvinnen jeg snakket med, endte på et eldrehjem til slutt. Ja, det var blodig urettferdig. Hvorfor skulle ikke hun ha en mor eller en bestemor som hun kunne feire jul med. Hvorfor skulle alle de andre være så heldig, og ha en mor rundt ved et middagsbord på julaften?

Det som er så interessant med det kvinnen forteller meg, er at psykisk helse bevisstgjør oss som mennesker hvor viktig det er å være sammen – Og ta fatt i mulighetene når man får tilbud om det.

Kvinnen fortalte meg at hun hadde fått tilbud om å være hos noen bekjente av henne. Hun sa en dag at hun satt ofte alene og hvordan det har vært å sitte alene de siste årene. I tillegg hadde det oppstått konflikt mellom kvinnen og hennes datter.

Jeg har møtt denne kvinnen i ny og ne her i distriktet, og hun oppleves som hyggelig. Jeg håper virkelig at datteren griper mulighetene til å gjenforene forholdet med moren sin. En dag kan mulighetene forsvinne for godt.

– Grip mulighetene!

Lik gjerne min Facebook-side her

 

Det er vi filmskapere som er krenket!

Jeg er selv født i Romania, et land hvor flere rumenere føler seg «krenket» fordi mange nordmenn sammenligner rumenere for å være «kriminelle». Jeg som er adoptert fra Romania har ikke følt meg krenket, og har i stedet gjort noe morsomt ut av det. Fordi jeg tåler det og liker å latterliggjøre slike ting med satire.

Som journalist og filmregissør bak komediefilmen «The Lonely Shepherd» sammen med den prisbelønte filmregissøren Cato Ekrene, har jeg aldri sett så mye lavmål TV Norge har nådd i 2020.

Det er selvsagt ikke ment som et klageinnlegg, men jeg stiller meg uforstående at et TV-program som har gått i årevis, skal plutselig tas fra skjermen. Årsaken er at en av karakterene faller inn under «blackface-begrepet» og at Espen Eckbo var mørkhudet i en episode. Jeg mener selvsagt at vi skal ha nulltoleranse for mobbing og rasisme. Og det er viktig at vi er gode forbilder når det kommer til slike temaer.

I dag snakket jeg med Cato Ekrene om tilbaketrekkingen av det tradisjonsrike TV-programmet «Nissene over skog og hei». Han mener at dette er en farlig trend som skader fremtidige og viktige filmproduksjoner. Han mener også at det er viktig å belyse problematikken rundt mobbing og rasisme. Og hva er det som skjer hvis vi som filmskapere skal ta hatten for alle de som blir krenket? Jo, da får vi jo selvsagt ikke belyse problematikken om mobbing og rasisme. Cato har i over tid planlagt innholdet til filmen «Pakkis» som handler nettopp om mobbing.

Siden 2011 har TV-programmet «Nissene over skog og hei» blitt anklaget for rasisme, men TV-kanalen har ikke fjernet programmet før i år.

Det som er så fantastisk med folkene bak Instagram-kontoen «Rasisme i Norge», er at de beskyldte TV-programmet for å være rasistiske, men samtidig poengterte de som følge med setningen: «Viktig å understreke at det ikke er noe rasisme i Nissene over skog og hei». Hva er problemet da?

Dette er bare noe av det Linn Wiik i TV 2 nevner i innlegget «Vi kan ikke legge oss flate for alle som blir krenka».

For noen dager siden fikk vi også vite om den usedvanlige krenkenyheten om at Diplom-Is sin Eksimonika forsvinner, fordi noen har blitt krenket. En logo som har vært i flere år uten at noen har blitt krenket. I stedet velger de å endre den til en lue som er formet som en «penishode». Og man skal ikke se langt i fra at man blir krenket av det også?

Det er mange ting man skal tåle, men å fjerne et TV-program gjør ikke saken bedre. For er det noen som virkelig blir krenket, så er det nettopp vi filmskapere, fordi vi får ikke gjort jobben om å belyse problematikken rundt rasisme og mobbing.

Lik gjerne min Facebook-side her

 

Tilbake til filmverden

Overskriften sier det meste, men jeg kommer selvsagt til å fortsette med bloggingen. Siden jeg var 17 år gammel har jeg drevet med film, hvor jeg startet med å lage film for første gang med søskenbarnet. Da var jeg i den tid kun 12 år gammel.

Jeg vil tilbake til filmverden og har skrevet ned en rekke sketsjer som jeg har lyst til å få på lerretet. Det som er så kjekt med å lage filmer, er den opplevelsen man får med crewet og castingen. Det er en atomsfære man har lyst til å oppleve oftere.

Jeg er veldig stolt over IMDb-profilen jeg har, og fremtiden ser jeg veldig lyst på. Da jeg regisserte min første offisielle film, var jeg med den kjente regissøren og filmprodusenten, Cato Ekrene. Noe jeg er veldig stolt over. Han har mottatt en rekke priser og nominasjoner for sitt arbeid innen filmproduksjon. Det som gjør meg ekstra stolt er at han er fra Sveio der jeg er fra, men ikke minst er vi gode venner og prater ofte sammen.

Da jeg gikk på Stord videregående skole hadde jeg den kjente filmprodusenten og filmregissøren, Severin Eskeland som lærer. Eskeland er kanskje mest kjent for Snarveien, en skrekkfilm som hadde norgespremiere i 2009. Eskeland kjenner du kanskje igjen som Brynjar i komediefilmen United. Du kjenner han kanskje igjen på stemmen: «Lika du også traktorar?»

Tilbake til filmverden er noe jeg alltid hatt lyst til, men å leve fullt med det skal mye til. Man skal ha laget en rekke filmer for å få en viss status i filmbransjen. For en stund tilbake snakket jeg med en skuespiller som hadde spilt inn en rekke filmer, og han fortalte meg at det tok flere år før han fikk tilbud. Og det er jo med god forståelse. Det var ikke lenge siden jeg laget en promoteringsfilm av Rex Garden, også kalt for Rhododendronparken. En park med statuer og Rhododendron (blomstertype) som ligger i Førde i Sveio kommune.

For meg handler det selvsagt ikke om å satse på film som et levebrød. Det kommer nok aldri til å skje. Det handler mest om å bruke den tiden man har til rådighet for å kunne lage gode filmer. Jeg kommer i senere tid til å satse på film når den tid kommer, men for meg spiller god planlegging en særdeles viktig rolle for hvordan resultatet av filmene blir.

Jeg har hatt regien for en rekke tidligere kortfilmer, men disse har ikke blitt offisielt registrert. Den første filmen jeg spilte inn var julekalenderen, hvor det var søskenbarnet som sto for det meste. Jeg måtte jo le litt da jeg minnet søskenbarnet mitt om dette, fordi det var jo tross alt den første serien jeg hadde klart å involvere meg inn i da.

I dag jobber søskenbarnet mitt i NRK og står bak mange av produksjonene i NRK Sporten, noe jeg er utrolig stolt over. Det sier litt at han har tviholdt på drømmen om å jobbe innen for TV og Film.

Lik gjerne min Facebook-side her

 

Fantastiske nyheter for de eldre

Tidligere ble det kjent at det i revidert nasjonalbudsjett ble satt av 400 millioner kroner til å bekjempe ensomhet blant eldre. Dette er kjempe gode nyheter, og det betyr at pengene går til et viktig, men ikke minst et nyttig arbeid som vil bety for mange eldre som sitter alene.

Dette er gode nyheter, og det betyr at pengene vil bli ekstra viktig nå som tiltakene settes inn. Vi har sett at mange eldre har blitt ekstra ensomme under koronatiden.

Det er ikke bare fantastiske nyheter for de eldre, men det er også gode nyheter for familien som ikke får lov til å besøke eldre. Det er rundt 2 uker siden nyheten ble kjent, og vi må fortsatt erkjenne at julen blir annerledes for oss alle.

Vi må fortsatt bekjempe ensomhet blant eldre. Om vi ikke kan møtes våre besteforeldre som er i risikogruppen, så må vi ihvertfall opprettholde kontakten på telefon og videochat med de vi er glade i.

Lik gjerne min Facebook-side her

 

Første søndag i advent

I dag er det første søndag i advent, og jeg må si at dette året har gått ganske så fort. Det har vært et annerledes år, og det er godt å se at vi er tålmodige, men lar julen gå sin gang. Selv om jeg ikke lar tiden min går til å tenne lys, så synes jeg det er merkverdig å bruke denne dagen om å tenke på alle som har ofret sine jobber og for familier i koronatiden.

Jeg håper at adventstiden blir en tid der vi kan tenke på de gode tingene, og ikke la problemene ta en stor plass i livet. Jeg tenker at første søndag advent skal være en god start på en juletid. En start der vi skal tenke på håp og være medmenneskelighet med hverandre.

Jeg er helt sikker på at julen blir like bra som den alltid har vært. Derfor er det fortsatt viktig at vi ikke lar sorgen ta overhånd. Fortsatt er det viktig at vi tenker på alle de eldre som sitter alene hvert år når det er jul. Igår snakket jeg med en kvinne i 80-årene som var helt alene. Hun ringte til meg etter at jeg skrev litt om psykisk helse tidligere, og hvorfor det er så viktig å ta vare på de eldre.

Det er viktig at vi viser kjærlighet og og omsorg for mennesker som må sitte alene i julen hvert år. Jeg ønsker alle en fin advent og ta vare på hverandre.

Lik gjerne min Facebook-side her

 

Viktig med god formidling

Jeg lærte ofte at dersom man skal ha god markedsføring er formidlingsevnen på sosiale medier svært viktig. Tidlig igår morges lanserte jeg en Facebook-side under navnet Sveio Info. Og for meg er det vært viktig at sveibuen har en kanal som kan formidle sine arrangementer på et plattform om det som skjer i kommunen.

For å kunne bli sett er det viktig med god formidling, spesielt til de som er utenlandske og bor i Sveio. Derfor er det både engelsk og norsk tekt på siden. Det skal jeg skrive litt mer om senere.

Ellers har jeg brukt mye av tiden til å slappe av, og det er vel noe av grunnen til at jeg ikke har fått satt meg ned å laget et innlegg. Jeg elsker prosjekter og har alltid jern i ilden, men føler at det er svært begrenset nå enn det jeg brukte tiden før.

Besøk gjerne siden her.

Lik gjerne min Facebook-side her

 

Den gang da jeg skulle male hus

De fleste vet at jeg kommer fra Romania, og jeg husker tilbake til en litt morsom hendelse som skjedde da jeg skulle male huset hos tanta mi for noen år tilbake. Jeg skal være helt ærlig så har jeg aldri likt å male hus eller noe man kan gjøre fysisk innen slike arbeid.

Med hodet hevet tenkte jeg at det er viktig å tenke positivt og være til hjelp når det trengs. Det var en dag i sommerstid at jeg tok fatt i malerkosten og tenkte at dette skal jeg få til. Ingen tvil på at jeg er flink til å være treg når det er slike jobber. Og når det først går i sirup, så går det virkelig i sirup. Det tror jeg flere kan skrive under på.

På slutten av dagen tok jeg sjansen til å spør tanta hvorfor hun ikke hadde leid inn en polakk i stedet. Da ser hun på meg og sier: «Nei, vi valgte å leie inn en rumener i stedet».

Lik gjerne min Facebook-side her