Det var den siste setningen jeg fikk fra en barndomsvenn, som valgte å snu ryggen torsdag 30.juli i år. Etter den tiden har jeg ikke hørt noe fra ham. Han har hverken svart på min sms eller tatt telefonen. Blokkerte meg på sosiale medier og har siden den gang aldri hørt noen lyd fra ham. Da får jeg gi ham tid tenker jeg.

Det var ikke fordi vi var uvenner eller uenige om ting. Det var fordi jeg ikke støttet hans sympati for Donald Trump.

Og skal jeg være helt ærlig, så har ikke USAs politikk hatt noen innvirkninger på min hverdag. Jeg har ikke hatt interesse av å følge med på amerikansk politikk eller politikk generelt. Om det er Donald Trump, Joe Biden eller Mikke mus som vinner USAs valg, så får det være det samme. 🙂

Jeg vil ikke akkurat si at jeg er bitter på noen måter, men må være ærlig på at det gjorde vondt. Det gjorde vondt fordi vi har vært venner siden barndommen. Vi har gått på samme barneskole og ungdomsskole, og vi har hatt et flott vennskapsforhold.

Jeg tenker at jeg må gå videre i livet, og tenke på de gode tingene som gir meg styrke i hverdagen. Gjennom livet har jeg erfart, at det å gi folk tid er det beste man kan gjøre. For noen tar det dager, uker. Mens andre kan det ta måneder og år. Og det er forståelig.

Og hvis jeg skal ha noen formeninger om han, så har han gode egenskaper i det han driver med. Jeg ser opp til ham. Jeg ønsker ham all lykke til og håper han får en flott fremtid med suksess i det han driver med.  Jeg har bare godt å si om han. 🙂

Og hvis du leser dette her så får jeg håpe at du tar kontakt. Det hadde vært veldig kjekt. Men hvis du ikke gidder dette her. Så ønsker jeg deg et fint liv. 🙂 

Lik gjerne min Facebook-side her